søndag 4. august 2013

Nå går hun!

Noen av de mest sentrale ferdighetene for å få et litt lettere liv er det å gå, og å kunne kommunisere. Disse områdene er det relativt stor usikkerhet rundt for de som har Phelan-McDermid syndrom, og slik vi har skjønt det er det mange som aldri lærer seg å snakke.

Når det gjelder gange var vi lenge usikker på om hun noen gang ville lære det. Siden hun var et ½ år har hun vært veldig fysisk aktiv. Hun har ikke hatt ro i kroppen, men rørt seg rundt omkring hele tiden. Det at hun har vært ekstremt aktiv har ført mye godt med seg i form av motorisk utvikling. Hun er utforskende og vil stadig strekke sine egne (og andres) grenser.

Det var noe som ikke fungerte som hun ville i føttene. Det å reise seg, og etterhvert øve seg på å gå var en stor utfordring, og ting tok tid. Hun fant fort en teknikk som innebar å gå på knærne. Og hun kunne nærmest løpe med denne teknikken.

Ergoterapeut og fysioterapeut gav oss råd om å legge til rette for aktiviteter i stående stiling. Og etter mye trening og leking i stående stilling, var hun klar for å trene på å gå på beina.

Sakte men sikkert ble hun mer og mer stødig, og tok flere og flere skritt helt selv. Og når hun var 2 år og 3 måneder klarte hun å holde balansen og gå i stående stilling. Hurra!


Det er vanskelig å forklare hvor mye dette betyr for henne, og familiens fremtid. Fremtiden i rullestol og alskens hjelpemidler for å slippe å bære henne smuldret delvis vekk. 

Det var en fryd å se henne stabbe rundt omkring. Og på nåværende tidspunkt løper hun rundt omkring på sin spesielle måte.

1 kommentar: