Noen av de mest sentrale ferdighetene for å få et litt
lettere liv er det å gå, og å kunne kommunisere. Disse områdene er det relativt
stor usikkerhet rundt for de som har Phelan-McDermid syndrom, og slik vi har
skjønt det er det mange som aldri lærer seg å snakke.
Når det gjelder gange var vi lenge usikker på om hun noen
gang ville lære det. Siden hun var et ½ år har hun vært veldig fysisk aktiv.
Hun har ikke hatt ro i kroppen, men rørt seg rundt omkring hele tiden. Det at
hun har vært ekstremt aktiv har ført mye godt med seg i form av motorisk
utvikling. Hun er utforskende og vil stadig strekke sine egne (og andres)
grenser.
Det var noe som ikke fungerte som hun ville i føttene. Det å
reise seg, og etterhvert øve seg på å gå var en stor utfordring, og ting tok
tid. Hun fant fort en teknikk som innebar å gå på knærne. Og hun kunne nærmest
løpe med denne teknikken.
Ergoterapeut og fysioterapeut gav oss råd om å legge til
rette for aktiviteter i stående stiling. Og etter mye trening og leking i
stående stilling, var hun klar for å trene på å gå på beina.
Sakte men sikkert ble hun mer og mer stødig, og tok flere og
flere skritt helt selv. Og når hun var 2 år og 3 måneder klarte hun å holde balansen og gå i stående stilling. Hurra!
Det er vanskelig å forklare hvor mye dette betyr for henne,
og familiens fremtid. Fremtiden i rullestol og alskens hjelpemidler for å
slippe å bære henne smuldret delvis vekk.
Det var en fryd å se henne stabbe rundt omkring. Og på nåværende tidspunkt løper hun rundt omkring på sin spesielle måte.
Det var en fryd å se henne stabbe rundt omkring. Og på nåværende tidspunkt løper hun rundt omkring på sin spesielle måte.
Fantastisk!
SvarSlett