Carmen sover!!

I natt har Carmen sovet hele natten!


Det har hun for så vidt gjort stort sett hver natt siden august. Da gav vi slipp på et prinsipp, lyttet til legens råd og gav henne muligheten til å sove gjennom å gi henne sovemedisin. Et tungt men nødvendig valg.

I kjølevannet av dette har Carmen blomstret, og viser seg stadig fra sin beste side. Hun er opplagt om dagen og har hatt stor utvikling på så å si alle felt. Hun har trent opp et mye bedre fokus, og er mer lærevillig i den spesialpedagogiske opplæringen hun får i barnehagen. Hun er mindre frustrert, og har et bedre samspill med andre barn.

Jeg har lenge visst at muligheten fantes, men det strider mot alle mine prinsipper å gi mitt barn sovemedisin for at jeg skal få sove. Etter 3 ½ år med 3-4 timer våkenhet flere netter i uken var ikke energinivået på topp. I babyperioden var det greit nok. Det er jo ikke uvanlig at spedbarn er litt våkne. Men da vi passerte to år seg vissheten om at dette kunne komme til å fortsette resten av livet inn. Motivasjonen blir jo en annen enn når man vet at det kommer til å gå over etter hvert. Så jeg og Carmen satt i kjellerstuen og koste oss med opptak fra  NatGeo Wild titt og ofte.

Men etter hvert så vi mer og mer hvordan søvnløsheten gikk ut over hennes ve og vel.


En natt i mai våknet hun litt over kl 01.00 og var helt fra seg. Hun skalv, ristet og virket livredd. Jeg løfter henne opp og bar henne ned til kjellerstuen, hvor hun stilte seg midt på gulvet og var helt utrolig fra seg. Hun ville ikke at jeg skulle holde henne, så jeg satte meg helt på kanten av sofaen og måtte tåle å gi henne rom for å gråte. Sakte men sikkert nærmet jeg meg henne, og jeg fikk holde henne i hånden. En time etter at hun hadde våknet kom hun tilslutt og satte seg ved siden av meg – helt inntil meg. Etter hvert gikk pusten langsomt og det oppsto et vakuum i rommet. Som å sitte i en annen dimensjon. En ubeskrivelig fred nærmest bredte seg utover rommet. Og da gikk det opp for meg hvor heldig jeg er. Hvor meningsfylt livet mitt er. Tenk at jeg kan bety så mye for et annet menneske. Tenk at jeg får lov til å være den som kan trøste henne. Jeg opplevde denne natten at jeg var verdens viktigste person. Og slik satt vi lenge.


Etter et par forsøk på å legge henne sovnet hun tilslutt kl 05.00.


Kl 06.00 ringte vekkerklokken, og jeg dro på jobb hvor jeg skulle lede en planleggingsdag med 25 ansatte i barnehagen hvor jeg er styrer. Denne natten gav meg energi og inspirasjon til å tenke  på hvor viktig vi som jobber i barnehagen også kan være for "barna våre". Denne dagen hadde jeg en historie å fortelle…