tirsdag 14. mai 2013

En tung prosess


Vi var ikke helt oss selv den første tiden. Vi trengte tid til å bearbeide situasjonen. For oss var det en tung sorgprosess. Vi hadde mistet noe som vi egentlig ikke hadde, en fremtid som vi hadde tatt for gitt. En fremtid der vi skulle se vår datter vokse opp, få venner, flytte ut, få seg en jobb og kanskje barn.

Dette var ikke noe vi hadde gått og tenkt bevisst på. Men da vi mistet denne fremtiden, som vi egentlig ikke hadde, innså vi at disse forventningene lå i oss.

Jeg tror at når man blir mamma eller pappa, eller idet man begynner å ønske seg barn, begynner tankene om fremtiden å spinne. Hvordan vil barnet mitt se ut? Hvilken kjemi vil jeg og barnet få? Hvilke interesser og hvilken personlighet får barnet? Da Carmen ble født hadde vi begge ubevisst tenkt mye på hva hun ville like å gjøre. Kanskje kunne hun og Rannveig synge sammen eller handle kjoler sammen.

For å komme videre, måtte vi få lov til å sørge litt over disse små, banale tingene.

I denne prosessen innså jeg at kursen måtte justeres. Ønskene for fremtiden, og tanken på et lykkelig familieliv så litt annerledes ut enn før. Verdiene i livet ble mye mer fremtredende og aktuelle

1 kommentar:

  1. Sterke ord. Jentene har fortalt litt om Carmen og historien. Stå på!

    SvarSlett